• Elise Ervum

  • Home
  • About
  • Add me
  • Portfolio
  • Instagram
  • Generasjon perfeksjon

    Her sitter jeg p rommet mitt med musikk p rene - tenker og skriver. Ironisk nok burde jeg egentlig sittet p Joe & Juice, spist sandwich og drukket en frisk smoothie, samtidig som jeg legger ut et bilde av hele seansen p snap chat. Vi kan vel alle innrmme at vi har kjpt en smoothie, caffe latte eller vossvannflaske kun for passe inn i samfunnet og selvflgelig for et fint bilde, i god tro om at vi kun kjper det for smaken sin skyld.

    Vi blir daglig bombadert med slike inspirasjonsbilder p sosiale medier, og livene til enhver ungdom ser perfekt ut. Og jeg skal innrmme det - jeg ble en del av de selv. Da jeg bodde i USA var regla en helt annen. Du ble akseptert for den du var, og folk s ikke ned p deg fordi du brukte de klrne du likte best. Man fikk heller et hyggelig kompliment og et smil. Der gikk gutta p byen med basketballsko eller treningssko, en fin skjorte og et par behagelig jeans, og jentene med enkle bukser, en fin topp og naturlig sminket. Det viktigste var tross alt kunne alle tekstene til sangene som ble spilt p baren og kose seg, ikke ta tusen bilder til snap chat av at man poppet champagnen i vret og flte seg kul.

    Helt siden jeg kom hjem til Norge, har jeg kjent dette presset helt opptil halsen og vel s det. Man skal se bra ut til enhver tid, ha fine og inspirerende bilder p instagram, sende morsomme snaps og vise folk at man har et interessant liv. Vi skal prestere p alle plan nr det kommer til jobb, skole, fritid og trening. Det er ingen hemmelighet, at dersom man ikke klarer prestere p en eller flere av disse omrdene, da vil man risikere falle utenfor, eller rett og slett miste seg selv. 

    Generasjon perfeksjon blir dagens ungdom kalt og mange mener nok at vi har skapt dette presset selv. Det ikke fle seg bra nok er en gjenganger hos de fleste, og dermed kjrer vi oss selv ned i kjelleren for prve og vre noe vi ikke er eller kommer til bli. Vi tror vi kommer til passe inn eller blir bedre likt hvis vi gr med de rette klrne og legger ut fine, sminkede bilder av oss selv. Men gjr vi egentlig det? Og har vi pfrt oss dette presset selv?

    For sette det p spissen. Jeg har tidligere levd som en toppidrettsutver i en kort periode, hvor livet bestod av skole, lite fritid, 20-25 timer trening i uken, nok mat og nok restitusjon. Kjedelig, tenker du kanskje? Men en tryggere hverdag har jeg aldri opplevd fr. Jeg husker mine medelever s rart p meg hvis jeg kom i matsalen med skalte vanlige klr og sminke. Bloggen og instagram handlet om en usminket hverdag, og morsomme opplevelser som skjedde mellom all treningen og skole. I dag trener jeg kun 6 dager i uken. De fleste vil nok tenke at dette er mye for et normalt menneske, men samtidig sier en stemme i hodet at det er det jeg m gjre for fle meg vel, for passe inn. Selv om jeg hele tiden prver si til meg selv at jeg kun gjr det for oppretteholde en god helse. Samtlige av oss trener for se bra ut og dersom vi har et par ekstra kilo for mye p kroppen, fler vi oss elendige og null verdt. Men vet du hva? Da jeg bodde i USA veide jeg 7kg mer enn det jeg gjr n og jeg trente heller ikke like hardt som n, men jeg var lykkeligere. Jeg brydde meg ikke, for det var akseptert vre forskjellige. Jeg passet inn, fordi jeg var meg selv. Jeg flte meg vel, fordi flertallet ikke latet som de var perfekte. Men hva gjr vi i Norge? Jo, vi tar p en maske hver eneste dag, presser oss selv til det ytterste og tror livet blir bedre av late som vi er noe vi ikke er. 

    Det er generasjon perfeksjon og det vil ikke jeg vre en del av lenger.

    Du vet du er i USA nr..

    Hei dere! Jeg trosset mamma's rd om st over treningen i dag, vi fr n se p om det var s lurt. Uansett, jeg kunne bare ikke la open gym med volleyballjentene g meg hus forbi. Nr jeg spiller volleyball, glemmer jeg helt tid og sted, og alt som egentlig gjr vondt. Lett lure seg selv der! Rett etter trening hadde vi night class i finans, og pga. alle utfluktene vi har hatt i det siste, var det nesten uvant ha undervisning igjen. Vi jobbet med financial statement modeling, ganske spennende igrunn! N tenkte jeg ramse opp noen morsomme fakta jeg har lrt de siste rene om USA, bare for underholde dere!

    ♥ Sport er utrolig stort (spesielt football, baseball, hockey, basketball og volleyball) og alle har en viss interesse for det

    ♥ Drive through p McDonalds har en evig lang k klokken 10 p morgen

    ♥ Det er reklame hvert 5. minutt uansett hva du ser p

    ♥ Det finnes fast food-kjeder overalt, og for ikke glemme Starbucks

    ♥ Amerikanerne syns det er morsomt se bankkortet mitt med bildet p, fordi det er uvanlig

    ♥ Du m betale husleien med en sjekk, som banken din overfrer til eieren (dette tar tydelivis 5 dager...)

    ♥ Det er en uskreven regel om at du alltid skal holde dren oppe for den som kommer bak deg

    ♥ Du snakker til en lrer, skal du kalle de Prof. eller Dr. (dette sprs p hvor mye utdanning de har) og s etternavnet

    ♥ Country musikk er like populrt som Rnb og pop

    ♥ Det er innafor g med North Face fleece, tights fra Pink og Uggs (spesielt i Chicago)

    ♥ De som jobber p matvarebutikken pakker tingene for deg i poser. Og posene er s drlige at de ryker etter ha gtt bare 10 meter

    ♥ Folk spr om de kan lre noe p norsk. Jeg gir dem en enkel setning, og de har allerede gitt opp

    ♥ De tror at du bor p Nordpolen :-))))

    ♥ Du fr gratis pfyll med brus p ALLE restaurantene

    ♥ Superbowl er en helligdag for amerikanerne

    ♥ Annenhver sang p radioen er fra Taylor Swift og det er obligatorisk kunne tekstene


    Morsdagen

    Hva skulle jeg gjort uten disse vakre kvinnene som jeg er s heldig ha i livet mitt? Dette er enestende damer som jeg verdsetter s mye! De stiller opp til enhver tid, setter familien sin fr seg selv og s lager de verdens beste mat. Dere skulle bare visst hvor mange ganger jeg snakker om maten til mamma og bestemor nr jeg befinner meg p den andre siden av havet. Jeg er heldig og velsignet med 3 super flotte damer, mamma, bestemor og mormor♥

    Livet er ingen dans p roser, og jeg legger ikke skjul p at det til tider kan vre vanskelig bo s langt borte fra familie og venner, men samtidig vet jeg at de sttter meg uansett hva jeg velger i livet mitt. Det fles s bra. Slike fantastiske mennesker fortjener bli satt pris p!

    Min kjre mormor gikk bort for 8 r siden og noen ganger fles det som det var i gr. Hun har alltid vrt der og passet p meg, uansett hva. Selv om jeg bare var 13 r gammel, forsto jeg nok mer enn jeg trodde selv. Jeg husker jeg fikk en flelse at jeg mtte holde talen i begravelsen hennes, ellers ville jeg angre p det resten av livet. Jeg holdt talen, og jeg har aldri flt meg s sret og modig p samme dag. Jeg vet at hun alltid vil se og flge meg fra himmelen.

    skrive dette var faktisk mye tffere enn jeg trodde, og jeg har nok latt vre la tankene virkelig ta tak i meg. Selv om det ble mange trer, fles det godt kunne mimre en fantastisk kvinne som har betydd s mye for meg♥



    "I guess you are used to the cold weather"

    Hei! Jeg tenkte p lage et litt morsomt innlegg og idne strmmet p i det jeg skulle legge meg i gr kveld. Jeg har aldri lagt skjul p at jeg syns amerikanere er noen rare skapninger, men vi nordmenn er ikke noe bedre selv, og det er en av tingene jeg har lrt av bo nesten 3 r i USA.

    For 2 uker siden fikk Lene, Ellen og jeg lne bilen til en kompis for kjre til Ikea og matbutikken. Det var det verste snvret jeg har sett p lenge og jeg spurte om han hadde vinterdekk, og det hadde han selvflgelig ikke. Alts, her skjnner jeg virkelig ingen verdens ting. Folk i Chicago vet de fr kong vinter p besk hvert eneste r og alikevel gr de mann av huset hver gang det daler ned et par centimeter med sn.

    De er ogs veldig flinke til overdrive, s n som det er en skalt snstorm i New York, stenges bde skoler, matbutikker, veibaner og det hele. Jeg kan aldri se for meg at skolen hjemme i Norge kommer til stenge pga. snvr. Da jeg var liten var det bare tre p seg skiene og g til skolen, uansett vr.

    En annen ting som fasinerte meg var en gutt p skolen som gikk rundt i t-skjorte i gr. Kjre deg, det var faktisk -4 grader og vi bor ikke i California. Jeg trasket som vanlig rundt i min store vinterjakke, votter, lue, skjerf og uggs. I tillegg pleier mine amerikanske venner mobbe meg fordi jeg alltid gr med s mye klr, og da referer de spesielt til mine vinterjakker. Er det en ting jeg virkelig hater, og da mener jeg hater, s er det fryse. Jeg kan gjerne vre ute i flere timer, men da skal jeg ha varme og gode klr p.

    Og s, for ikke glemme alle de som tror at jeg bor p Nordpolen. Hver gang jeg mter nye mennesker sier de gjerne: "Du er vel vant til kulden du!" eller "Det er vel mye kaldere der du kommer ifra". Men nr sant skal sies, amerikanerne har null peiling p hva som skjer i resten av verden og de tror de er det eneste landet som eksiterer. De fleste av dem har ikke vrt utenfor landegrensene, s er det kanskje ikke s rart at de er som de er? Men, herlighet for noen skjnne mennesker de er.

    Hvordan er det ha undervisning p engelsk?

    Hei! Jeg fikk et sprsml om jeg kunne skrive noen ord om hvordan det er ha all undervisning p engelsk, og det skal jeg nok klare!

    Frst vil jeg bare ppeke at jeg aldri var noen klpper p engelsk, hverken p ungdomsskolen eller videregende. Det var frst da jeg begynte p ToppVolley Norge i 2. klasse hvor jeg ikke hadde noe valg. Min trener foretrekket snakke engelsk, samt andre trenere som bare snakket engelsk. Vi reiste en del i Europa, og da ble jeg plutselig tvunget til prate mer og mer.

    Jeg skal innrmme at i starten var det vanskelig ha all undervisning p engelsk, og spesielt nr jeg skulle skrive min frste innlevering hvor jeg ble vurdert p lik linje med amerikanerne. Nr jeg n tenker etter, er jeg glad for at jeg har alt p engelsk, for jeg har hrt at p blant annet BI, s har man undervisningen p norsk, men du m kanskje kjpe en bok du trenger p engelsk. Dessuten er det mye lettere finne skolebker p engelsk, vil jeg n si pga. utvalget p ebay og amazon.

    Det tar ikke lange tiden fr du prater flytende engelsk, hvertfall nr vi har det grunnleggende fra skolen hjemme. Jeg husker veldig godt mitt 3. semester hvor jeg hadde mikrokonomi, og det var veldig ofte jeg ikke forsto hva lreren snakket om fordi han brukte s mange vanskelige ord. Det er da det er lurt ha tett kommunikasjon med lrerene, fordi de hjelper deg gjerne dersom du har problemer. Aldri vr redd for sprre om hjelp, de forstr at du kommer fra et annet land og har noen ganger vanskeligheter for forst alt.

    Ellers vil jeg si at alt kommer egentlig av seg selv. Det er jo snn at velse gjr mester, og snn er det med sprk ogs. Jeg merker at mine innleveringer er betydelig bedre bare fra mitt frste r. Ogs vil jeg si at dersom du prver vre aktiv i timene (hvis det er mindre klasser), lrer du veldig mye av deg selv og sprket. For meg hjelper det ta masse notater for hnd i timene, for da lrer jeg hvordan jeg skriver ordene og samtidig fr jeg ogs en oversikt over hva jeg lrte.

    Hper dette var til hjelp! Jeg har ogs skrevet et innlegg om hvordan det er studere i USA generelt. Trykk her.

    Nyttrsforsett? Oppskryt?

    Hei! Du har vel sett alle de nye medlemme som trapper opp p treningssenterene i hp om at de endelig skal f en sommerkroppen som de alltid har drmt. Det er s typisk n som det er starten p et nytt r, men vet du hva? Da jeg leste detteinnlegget p bloggen til min bestevenninne, ble jeg nok en gang minnet p at det faktisk er helt tpelig ha disse urealistiske nyttrsforsettene. Hvorfor trenger vi et nytt r for lage oss nye ml og samtidig komme i gang? For min del kan jeg lage meg et ml p bursdagen min, julaften, egentlig nr som helst.

    For meg som spiller volleyball, har det vrt naturlig at jeg har lagt mine ml i forkant av sesongen, gjerne ogs fr jeg starter p sommertreningen. Dette er ogs for se at jeg blir bedre i treningen. Jeg syns ogs det er helt meningslst sette slike ml som; jeg skal bli i bedre form, jeg skal f en fin kropp til sommeren, jeg skal spise sunnere. Ja, det hjelper kanskje for noen, men jeg er ganske sikker p at de fleste av oss ikke helt vet hva vi legger i disse mlene. Jeg vil heller si det er noe vi nsker, ikke ndvendigvis noe vi gr inn for. Sett konkrete ml for hva du vil oppn! Sm og store ml er ogs optimale, for de sm mlene kan ogs lede til de strre mlene. Et ml skal heller ikke vre for lett, for det skal kjennes bra oppn et ml, og at du virkelig har jobbet for det.

    Dermed velger jeg personlig ikke sette meg noe nyttrsforsett, men heller mindre ml igjennom ret som jeg kan mle underveis. Det er da lettere se fremgangen. Lykke til med mlsettingen :-)



    Follow your dreams

    For tre uker siden var min lrer fra ToppVolley Norge p besk her i Chicago med tre jenter fra samme skole som jeg gikk p. De fikk se p treningen min og hilste p jentene p laget. Det var da det virkelig gikk opp for meg at, hadde det ikke vrt for Ingebjrg og ToppVolley, hadde jeg aldri havnet her jeg sitter n. I en komfortabel sofa i 4962 N Spaulding Ave i Chicago, USAs tredje strste by. I det siste har jeg tenkt masse p at dette er et kapittel i livet som snart ender og det er faktisk litt trist tenke p. Tiden har flydd avgrde og jeg hper ikke den gr like fort dette skoleret.

    Jeg tror og mener at det er viktig at vi alle flger drmmene vre. For meg betyr en drm et ml i livet. Du vet nr du spiller en lagidrett og dere har et ml om vinne en turnering? studere i utlandet er for de fleste en drm, eller kanskje fjern drm, men det er ogs et ml. Jeg fr ofte hre at jeg er s heldig som studerer i utlandet og da spr jeg alltid meg selv: hvorfor er jeg heldig og ikke du? Alle p min alder i Norge har mulighet til studere i utlandet om de virkelig vil. Men, nr det er sagt, er det ingen som kommer hit gratis og vi vet jo alle at for oppn et ml, m det jobbes hardt.

    Det er s uendelig viktig flge drmmene sine, ikke bare for f anerkjennelse av folk rundt deg, men mest av alt for din egen del. For det er nemlig snn i dagens samfunn at vi hele tiden sker anerkjennelse fra kjente og kjre p alt vi gjr og foretar oss. Jeg har i senere tid opplevd at folk jeg knapt kjenner plutselig vet at jeg bor i Chicago, men jeg er ikke her for fle meg kul nok for mine venner, men for utfordre meg selv og samtidig kjenne p mestringsflelsen.

    Poenget mitt er, flg drmmene dine og ikke la deg stoppe fordi du enten har en kjreste hjemme eller et par foreldre som er engstelige. Foreldre skal vre bekymret fordi de vil egentlig aldri gi slipp p barna sine, men s lenge jeg har det bra, vet jeg at mamma har det godt i mammahjerte sitt♥







    Hvordan er det studere i USA?

    Hei!

    Mange av dere lurer nok sikkert p hvordan det er studere i et annet land i Norge, og da snakker vi om USA som jeg befinner meg i. Folk flest spr meg om hvordan det er ha all undervisning p engelsk og om det er vanskelig.

    Jeg har etter 2 r ved North Park University ftt masse erfaring nr det gjelder hvordan systemet fungerer her, for det er ganske annerledes enn i Norge. Siden jeg ikke har studert ved enten en hyskole eller et universitet i Norge, s er jeg ikke 100% sikker p hvordan det fungerer der. Jeg har jo en del venner som studerer hjemme og de har snn kort og greit fortalt meg om hvordan det er, snn at jeg kan sammenligne litt for dere.

    Stipend

    Mange av dere har nok sett p filmer at universiteter i USA er veldig store, og dette er selvflgelig de dyrere skolene. Dersom du driver med en idrett utenom hndball (fordi amerikanerne har ikke hrt om den idretten) p hyt niv, har du mulighet for f stipend, noe som vil redusere skolepengene du m betale. Ja, for det er snn at de fleste skolene er dyre. Heldigvis har vi nordmenn Lnekassen som kan hjelpe oss. Det er mange skoler i USA som krever at du m studere i 4 r, fordi en bachelorgrad vanligvis gr over 4 r her. N har Lnekassen gjort det slik at du fr ln for alle fire rene, noe som gjr det mulig velge imellom enda flere skoler enn jeg hadde mulighet til.

    God oppflging

    Skolen jeg gr p er en av de minste i distriktet fordi det er en privatskole og vi er ca. 4000 studenter tilsammen, som er ganske lite til vre USA. Dette frer til at klassene vre er relativt sm og vi kan f bedre oppflging enn skoler i Norge. P det meste er en av klassene mine ca. 30 elever. Alt vi gjr igjennom ret teller og det er opp til hver lrer hvor mye vi skal gjre utenom undervisingen. I en klasse hadde jeg 4 prver p et semester, imens en annen klasse hadde jeg en quiz hver tirsdag. Dette frer ogs til at nr vi har mid-term eller finals/eksamen, s teller de kanskje bare 30 eller 40% av karakteren i faget. Du tvinges til jobbe jevnt igjennom hele semesteret og du er selvflgelig pliktig til mte opp i hver time. I de fleste klassene mine tar de fravr, men siden jeg spiller volleyball n, fr jeg lov til vre mer borte pga. kamper og turneringer. Det er jo ikke s gunstig for meg, siden jeg er den som m ta igjen det tapte arbeidet, men drive med en idrett hjelper i alle fall meg til vre strukturert i hverdagen.

    Alt p samme sprk

    Man skulle ikke tro at dette var en forskjell, men jeg har nemlig blitt fortalt at i Norge kan du ende opp med f all undervisning p norsk, og alikevel s er bkene p engelsk. Hvordan i alle dager skal studentene vite hvilke begreper de skal bruke nr eksamen str for tur? Spr du meg, er det mye enklere ha alt p samme sprk. I tillegg er mine professorer veldig flinke i engelsk, og dersom du sliter med forst hva de snakker om, er de fleste villige til hjelpe deg utenfor undervisningstid.

    Kulturforstelse

    Jeg fler at mange nordmenn tror de vet hvordan kulturen er her i USA, men det er faktisk helt umulig lre og kjenne en kultur hvis man ikke har tatt del i hverdagen dems og opplevd alt p innsiden. Jeg lrer ikke bare konomi og engelsk, men jeg lrer ogs sette pris p det jeg har hjemme og hvordan en annen kultur enn Norge fungerer. Jeg skal innrmme at jeg fortsatt tenker at amerikanerne gjr mange rare ting, men de tenker akkurat det samme om oss. Dessuten har jeg ogs lrt meg hvordan jeg skal tilpasse meg inn i en annen kultur enn den jeg vokste opp med, for det er ikke alltid like lett skli rett inn i mengden. Jeg har lrt meg at det er viktig vre positiv til det meste og vre litt "open minded", alts fordomsfri.

    Alt i alt er det virkelig verdt opplevelsen studere i USA. Tenk p alle de vennene du fr som du kan beske senere i livet, og hvem vet, kanskje du finner deg en dele resten av livet med her?

    Nr frykten frer til mestringsflelse

    Hei bloggen!

    Jeg har s mange tanker i hodet at det nesten renner over. Jeg har lengtet utrolig lenge etter skrive en skoleoppgave p norsk, for det uttrykke seg p engelsk er ikke alltid like enkelt. Noen ganger fler jeg at jeg kan gjemme meg bak det engelske sprket. Norsk er s nakent, men allikevel et utrolig vakkert sprk. Flelsene kommer liksom ikke helt frem nr jeg skriver p engelsk og n som to store innleveringer str foran meg, hadde jeg gjort alt for f lov til skrive p norsk. Det er faktisk noen ganger jeg tenker p om jeg har tatt det rette valget. Hvorfor skal jeg lese en bok som jeg ikke forstr noe som helst av? Hva er som fr meg til fortsette? Mestringsflelse.

    Det er rart det der med sprk, men samtidig veldig morsomt og lrerikt. Jeg klarer ikke helt innse at for 5 r siden hadde jeg engelsk p videregende og jeg hatet det s uendelig mye. N blir jeg nesten litt sm-sur hvis jeg ikke fr snakket engelsk p en hel dag. Jeg tror det hele handler om mestringsflelse. Det fle at jeg faktisk klarer ha to sprk rullende rundt i hodet er jo i seg selv en mestringsflelse. Jeg har faktisk bevist for meg selv at jeg klarer mestre det jeg fryktet. Frykten for ikke bli forsttt i et annet land enn Norge. Frykten for uttrykke seg p et annet sprk. Frykten for uttale ord feil. Jeg skal innrmme at jeg hadde en slik periode, men den gikk fortere over enn hva jeg selv trodde. Engelsk har blitt en del av meg og USA har blitt mitt andre hjem. Jeg er svrt takknemlig.

    Foto: Jan-Vidar Andersen

    #utveksling

    Jeg hadde en drm

    Senest i natt hadde en merkelig og fin drm, og vanligvis er det snn at jeg husker selve handlingen nr jeg vkner. I det siste har jeg opptil flere ganger drmt om at gr inn p kontoret til Coach og forteller han at jeg vil spille volleyball igjen. Det sies at det du drmmer, har noe med hva man tenker p. Og jeg skal ikke lyve til dere, for jeg har et skikkelig stort nske om spille volleyball igjen. Dere har vel hrt om at de toppidrettsutverne som legger opp i 1 r, men s kommer de tilbake fordi de savner idretten sin? Ja, der har du meg.

    Da jentene hadde sin frste turnering p hjemmebane, hadde jeg bare tid til se frste kamp i knappe 10 minutter, pga. jeg skulle ha fysikk. Den flelsen av komme inn i hallen, med jublende volleyballjenter p alle kanter, gikk skikkelig inn p meg. Helt rlig, s ble jeg s nervs, redd og trist p samme tid, at hendene mine begynte skjelve. Jeg var s nre fr jeg begynte grte. I hele mitt liv har jeg aldri kjent med p den flelsen fr, og den var ubeskrivelig ekkel. Tanken p at jeg kunne vrt ute p banen med de herlige jentene og spilt den sporten jeg elsker av hele mitt hjerte, holdte p knekke meg. Jeg fikk en flelse av at jeg angret p den beslutningen jeg tok denne vren.

    N trener jeg volleyball for meg selv opptil 4 ganger i uken, hvor jeg for det meste ver p flakk-serve, hopp-flakk, hopp-serve og fingerslag mot en vegg. Samtidig prver overtale hjernen min til at kroppen min ikke klarer en hard sesong med volleyball. Men innerst inne, s vet jeg veldig godt at alt er mulig. Vi i Ervum-familien har en viss stahet over oss, s det burde ikke vre noe problem.

    Undeveis har jeg ogs ftt utrolig mange gode rd fra familie, gamle trenere, lrere og venner, men noen ganger blir det helt fullt i hjernen og jeg vet ikke hvordan jeg skal sortere tankene. Alle dere som har kommet med rd og tanker, dere skal vite det at jeg tar til meg alt dere sier. Jeg er bare en "liten" pappajente p 20 r, som fortsatt prver finne ut av livet og de valgene jeg m ta og har tatt hittil.

    #utveksling

    Dette irriterer en flypassasjer

    Hei!

    Jeg har tidligere skrevet innlegg om diverse ting som irriterer meg, og for vre helt rlig er jeg en person som irriterer meg over det meste. Det kan vel egentlig kalles en drlig vane. I gr leste jeg en artikkel p vg.no om hva folk syns er mest irriterendenr man reiser med fly. Jeg reiser en del med fly, s her er det nok irritere seg over.

    1. Barn som herjer og sparker i setet ditt bak deg. ( kjenne kneet inn i ryggen er alltid like irriterende! Heldigvis har ikke dette skjedd s veldig ofte.)

    2. Reisende som er beruset. (Dette skjedde faktisk p flyet til Bod i helga, hvor to nordlendinger var ganske pvirket. De snakket hyt, samtidig og ble sure p flyvertinnen fordi de ikke fikk lov kjpe mer alkohol. Hallo??? Er dere 3 r gamle eller?)

    3. Reisende som umiddelbart regulerer setet maksimalt bakover. (Flyturen til Chicago i januar var sist gang dette skjedde. Og det er hvertfall irriterende nr man skal sitte p flyet i 8 timer og samtidig skal ha maten p bordet foran seg. Det er nesten helt umulig dersom folk tar ned seteryggen.)

    4. Reisende som er for utlmodige med ta ut hndbagasjen fra hattehyllen. (Hahahahhaa, jeg bestiller alltid setet i midtgangen snn at jeg kommer frst ut av flyet, spesielt p innenlandsreiser. S jeg er vel en av de som har hastverk med ta ut hndbagasjen.)

    5. Barneskrik. (Trenger jeg sinoe mer?)



    Og jeg bare elsker SAS♥

    Before I Die - Check

    Hallo ste!

    Det er mange bloggere som legger ut bilder fra tumblr, srlig med "before I die" bilder om hva de vil gjre fr de dr. Jeg tenkte jeg skulle gjre vri og vise de bildene som jeg allerede kan sjekke av p listen. Men det er selvflgelig mye mer jeg har lyst til oppleve. Det morsomte bildet m faktisk vre "visit Norway", hehehe.



















    Hva er dine drmmer?

    Jeg er takknemlig for ...

    Dette innlegget har jeg tenkt p lenge og akkurat n fikk jeg litt skrivekle. Helt sikkert fordi jeg har masse tanker og fler bloggen er det beste stedet bearbeide disse tankene.

    Noen ganger er det s vanskelig vise til folk at man er takknemlig, fordi nesten alle nordmenn p min alder har vokst opp p et slvfat. Jeg leser blogger daglig hvor tenringsjenter klager over livet hjemme med foreldrene, at de hater plassen de bor p og at de helst vil flytte vekk. For det frste er det ikke bare pakke kofferten og reise avgrde til en plass man ikke har kjennskap til. Livet blir ikke alltid enklere vet flytte vekk fra foreldrene, men det gir et annet perspektiv p livet.

    Nr jeg n sitter alene (Karoline ligger faktisk i sengen ved siden av meg) p andre siden av jorden, uten foreldre, ssken og mine nrmeste venner, begynner virkelig tankene lpe lpsk i hjernen. Jeg prver hele tiden vre takknemlig for at jeg ftt oppleve hittil i livet, og jeg har enda ikke blitt 20 r. Jeg vet faktisk om de ungdommene som ikke fr gjre alt de vil, fordi foreldrene har tenkt annerledes og har nrmeste bestemt framtiden for barnet. Jeg er s takknemlig for at mine foreldre alltid har gjort sitt ytterste for at jeg skal f gjre akkurat det jeg ville hele veien. De har vel egentlig aldri sagt nei til noe, men heller kommet med rd og positiv kritikk.

    Jeg er takknemlig for:

    * At onkel introduserte meg til verdens beste sport; volleyball.

    * At foreldrene mine ofret all sin tid for at jeg skulle f drive med volleyball. Kjre meg p treninger, kamper, turneringer.

    * Jeg fikk g p en toppidrettsskole som kostet en del, samtidig fikk jeg reise hjem s ofte jeg ville.

    * Jeg fikk reise til USA i 3. Klasse, samt flytte hit for 3 r.

    * At jeg hadde den beste julen noen sinne i 2012, nettopp fordi jeg hadde vrt lenge borte fra familien. De la alle sine planer til side, bare fordi jeg var hjemme.



    Hva er du takknemlig for?

    Det gikk opp for meg

    Hei!

    I dag gikk det virkelig opp for meg at mine aller beste jenter kommer hit om bare 8 dager. Jeg vet, 8 DAGER! Jeg snakket med mamma p skype om hva jeg nsker meg av mat og godteri, for hun klarte avslre at jeg skal f pskeegg og planen er at Elise og Unni skal ta med dette til meg. Jeg har hele tiden tenkt at det s lenge til de kommer, men neste uke er de her. Jeg klarer virkelig ikke vente med vise dem livet mitt her I Chicago og jeg har allerede lagt noen planer for hva vi skal gjre. Vi skal blandt annet se en Blue Man Group forestilling, spise middag i John Hancock Tower, g p skydeck i Willis Tower og ta pariserhjulet p Navy Pier og selvflgelig skal de f shoppe til de ikke orker og har mer plass i bagasjen.

    LOVE♥




    Hvordan beholde vennskapet?

    Hei!

    Dette temaet er kanskje det jeg tenker aller mest p, nettopp fordi jeg ikke har bodd i Sarpsborg (hjemme) p snart 3 r. De vennene som man stiftet i barnealder er ikke sikkert de du skal vre venn med resten av livet. Man flytter til nye steder, finner nye venner og lever livet.

    Da jeg flyttet til Sand var dette en slags milepl i livet mitt, hvor jeg virkelig fant ut hvem som var mine ekte venner. Noen venner m man vre med flere ganger i uken for beholde vennskapet og nr man plutselig reiser bort blir det helt stille. Det er klart jeg var litt forberedt p dette, fordi jeg valgte reise fra venner og familie for flge drmmen min. Men alikevel gr det ikke an bli helt forberedt og det ble kanskje ikke slik som jeg hadde tenkt. rene gikk og det spisset seg bare mer og mer for hvem som faktisk var/er mine ekte venner den dag i dag.

    Jeg skal ikke lyve, for jeg har mistet noen venner nettopp fordi jeg valgte flytte langt hjemmefra, men jeg kan ikke sitte her angre p det. Som et ordtak sier: det er bedre ha noen f ekte venner, enn ha mange som bare er halvveis. Jeg mener, hvis de aksepterer mine valg og sttter meg, da er de de ekte vennene som jeg virkelig br satse p.

    Fordi jeg allerede bodde borte 2 r fr jeg flyttet til USA, bd det ikke p noen strre problemer da jeg tok steget videre. Selv om jeg kanskje er den personen i vennegjengen som tar strst sjanser, er det like viktig for meg stille opp for de hjemme og vise at jeg sttter de 110 % uansett hva de gjr.

    Noen venner snakker jeg med omtrent hver dag, andre ikke. Unni, Elise og jeg har en felles samtale p chatte-programmet Kik, hvor vi oppdaterer hverandre hver dag om hva som skjer bde i Chicago og Sarpsborg. Skype blir flittig brukt og jeg vet ogs en del av de leser bloggen min. Samtidig prver jeg bruke mye tid p venner nr jeg frst er hjemme.

    Det aller strste for meg er at mine to hjerter (Unni og Elise) kommer til Chicago om 18 dager. Jeg syns det er s gy at de vil reise s langt for beske meg og jeg kan virkelig ikke vente med vise dem livet mitt her.



    Ikke fortvil dersom dere skal flytte bort for en periode. Bruk litt ekstra krefter p de du virkelig bryr deg om, og du vil garantert f igjen for det. Tro meg, dette har jeg ganske god peiling p n!

    Den rette utdanningen?

    Hei!

    Jeg tenkte ta opp et tema som er veldig vanlig og vanskelig for tiden, spesielt i den alderen jeg er i n. For noen er dette valget bestemt og tatt siden de var sm, mens andre sliter seg igjennom utdanningsmesser, kataloger, brosjyrer og nettsider, hvor de prver iherdig finne ut av hva man vil jobbe med eller utdanne seg som.


    For vre helt rlig var dette heller ingen lett sak for meg. Mamma ville jeg skulle g p idrettshyskolen og enten bli fysioterpaut, osteopat eller kiropraktor. Pappa har egentlig ikke gjort seg opp en mening, men bestemor har alltid nsket at jeg skulle satse p musikken og mener jeg burde jobbet med stemmen enda mer. Jeg har ogs ftt hre av diverse lrere av jeg burde bli lrer eller noe innen for politi, mens tante syns jeg heller skulle bli advokat. Heldigvis har ingen tatt valget for meg og jeg har selv funnet ut hva jeg vil satse p. Det begynte at jeg leste litt rundt p utdanning.no om forskjellige yrker og utdanninger. Det var da jeg fant dette:

    Sivilkonomer m vre analystisk anlagt og forstelse for metodefagene. Man m kunne uttrykke seg godt skriftlig og muntlig. Sivilkonomer br ha et bredt interessefelt innenfor fagomrdene og vre motivert for ledelse av prosjekter, fagomrder og personer.


    Om det passer midt i blinken, har jeg ikke peiling p. Det er fordi jeg studerer det n og har ingen anelse om hvordan det vil vre den dagen jeg fr en jobb innenfor mitt felt. Jeg hper jeg har tatt det riktige valget, men jeg er samtidig pen for bytte yrke senere i livet. Jeg har nemlig hrt at gjennomsnittlig bytter en person yrke 3 ganger igjennom livet!

    Jeg har alltid vrt en person som elsker lede forskjellige prosjekter, i tillegg er jeg ganske utadvent og har egentlig aldri hatt problemer med snakke foran en mengde med folk. Jeg fler jeg br bruke denne evnen til noe fornuftig, samtidig som jeg liker hjelpe mennesker og gi dem rd - og det er her konomi-utdanningen min passer godt inn.

    ta slike valg er slettes ikke lett og jeg anbefaler dere utforske litt fr man setter i gang med utdanningen. Samtidig er det lurt stille seg selv disse sprsmlene: hvem er jeg, hva liker jeg gjre, hva er mine sterke sider, hva er mine svake sider, hvilke ml har jeg og hva er min store drm?

    En bachelorgrad er p ingen mte lett og man br ha mye interesse for omrdet for kunne komme seg igjennom. Prv ut forskjellige jobber og se om du noen gang kunne trives med dette i fremtiden. Jeg jobbet 3 dager p SFO igjennom et utdanningsprosjekt p ungdomsskolen og det var da jeg fant ut at jeg ALDRI skal bli lrer eller jobbe med barn. Jeg trives best foran en pc-skjerm, gjerne med tall, et sted hvor jeg kan dele ideer og prate mye, og selvflgelig hvor jeg kan guide folk i riktig retning.

    Lykke til med valget!

    It's about time

    Hei!

    Jeg har ftt s hektet p denne sangen i det siste, og det er vel p grunn av teksten. Den er s vakker og melodien er s srbar. Sangen er jo steingammel, men hvem bryr seg om det? :)

    Skolen som forandret meg - TOPPVOLLEY NORGE

    Selv om Macen min gikk rett vest tidligere i uka, har jeg ikke mistet alle bildene. Er det da jeg skal si: takk og lov for at jeg skriver en blogg med utallige bilder? Jeg har mimret fra mitt siste r p ToppVolley Norge og har virkelig innsett hvor mye jeg har opplevd der. Skolen ligger kanskje ikke s veldig sentralt til, men fy sren s bra jeg hadde det der og ikke minst lrte jeg en hel del. Det forholdet som vi fikk til trenere, lrere, sttteapparat og resten av Sand, er noe jeg aldri kommer til oppleve igjen. Helt unikt!





    Jeg kan med hnden p hjertet si at jeg har forandret meg masse etter at jeg flyttet. Ikke bare ble jeg mer voksen og fikk fle p livet "uten" foreldre, men jeg presset meg over grenser som jeg tidligere ikke ville gjort.

    Det bo alene er ingen fest p roser og srlig ikke med 70 andre volleyballelskere. Nr nabokameraten spiller hy musikk som dunker langt inn i hjerterota samtidig som man prver sove, gjelder det holde "hodet kaldt". Det hele handler om respektere hverandre og det er noe som jeg virkelig har hatt bruk for her i Chicago. Srlig nr kulturen kommer som toppen av kransekaken.



    Dette er USA er stort eksempel p, for da jeg gikk p ungdomsskolen, var jeg hverken god i engelsk eller hadde noen planer om flytte hit. Men snn gikk det og her sitter jeg.

    Jeg har jo slitt med skader som alle andre toppidrettsutvere gjr, men jeg har funnet en positiv side ved det: jeg har lrt kjenne kroppen. Det er ikke alle som kjenner forskjell p nr det virkelig gjr vondt i kroppen og om man er litt stl eller i drlig form. Jeg har lest mange artikler som sier at det ikke er lurt trene nr man er syk, men hallo, hvis man har en liten forkjlelse pleier jeg tenke at det er bedre svette ut dritten og bli frisk. P en volleyballbane er det litt flere hensyn ta ettersom det ikke er s ideelt spre basillene p de andre p laget.



    P treninger ble jeg mye bedre til presse meg selv og derfor kan jeg i dag, helt fint trene alene og alikevel ha en utrolig bra kt. Hvis jeg bestemmer meg for lpe pyramide intervallen 10-11-12-13-12-11-10, som jeg liker veldig godt, gir jeg meg aldri fr jeg faktisk er ferdig. En huskeregel eller et visdomsord jeg pleier bruke hvis jeg er sliten er: dersom man er halvveis, kan man like s godt fortsette. Hvorfor skal man gi seg halvveis nr man har jobbet s bra frem til der du er n.




    Jeg har ogs ftt fle p at det er ikke lenger noen foreldre som maser om at rommet m ryddes, oppvasken m tas eller lekser som m gjres. Som mamma pleier si: klrne gr ikke inn i vaskemaskinen av seg selv.




    For ikke glemme det aller viktigste som er skolens hovedfokus: volleyball. Jeg har ftt lre s utrolig mye og i dag var jeg p min frste volleyballtrening siden november. Gleden av spille verdens beste og morsomste sport var bare s herlig. Jeg fant fort ut hvor mye jeg faktisk savnet spille volleyball!

    Helt til slutt vil jeg si at ToppVolley Norge har utrolig gode rammer for utvikle seg som volleyballspiller, men ogs til bli et bedre menneske. Det flytte bort og f ting p avstand, gjr at man setter mer pris p hva som finnes hjemme. Det gr virkelig ikke en dag uten at jeg savner de hjemme, men da blir gjensynsgleden enda strre hver dag jeg fr vre med dem. S lenge man har en familie som sttter deg 100% er det ingen som kan stoppe deg ifra ta sjanser. Det er det livet mitt er basert p!

    Mitt aller beste tips: Det er bedre angre p noe man har gjort, enn angre p noe man ikke har gjort!


    rlighet varer lengst - ikke sant?

    Hei!

    Da kommer et av mine rlige innlegg hvor jeg rett og slett skriver ting rett ut, kanskje ikke s smart? Men jeg velger gjre det. Det er grunn til at bloggen min heter "volleyballelise" og det er fordi det er den idretten som str meg nrmest og som jeg elsker av hele mitt hjerte.

    Da jeg gikk i 1. klasse p St. Olav VGS, fant jeg fort ut at det ble alt for lite spesifikk trening p volleyball, s derfor valgte jeg starte p toppidrettsgymnaset p Sand. Dette var et valg som forandret meg veldig og hadde jeg ikke tatt det valget, ville jeg aldri vrt i USA. Jeg trente volleyball 5-6 dager i uken i tillegg til kamper, turneringer og treningsleir, og ja, jeg hadde drlige dager en gang i blant, men gleden av spille volleyball gjorde meg i bedre humr.

    Hovedgrunnen til at jeg reiste til USA var pga. volleyballen, det f spille p et college-lag og det f oppleve hvor stor idretten er i USA. Jeg skal innrmme at starten var veldig bra og tung samtidig, bde fordi alt var nytt og at jeg var "alene" i et stort land uten de vanlige rammene jeg var vant til.

    Frem til skolen startet trente vi 6 timer hver eneste dag, men vi trappet ned til 3 timer da skolen begynte. Vi hadde ofte turnering p fredag (rett etter skolen) og hele lrdagen, og i nesten 2 mneder hadde vi opptil 5 kamper hver uke. Jeg skal love dere at det tar p. Jeg startet som opplegger og hadde en utviklingskurve som gikk ganske bratt oppover, men halveis i sesongen var det plutselig ingenting som stemte lenger. Den mentale delen gikk p en skikkelig smell og jeg slet utrolig med motivasjon og det ha det ansvaret som en opplegger har p banen var vanskelig i nytt milj. Jeg klarte rett og slett ikke presset og jeg satte meg skyhye forventninger som jeg aldri klarte oppn. Dermed havnet jeg i posisjon hvor jeg tenkte mye negativt om meg selv. Jeg mistet gleden ved spille volleyball, jeg hadde ikke lenger lyst dra p trening og det hele fltes ut som en ekstra belastning.

    Treneren min kjente meg spass godt, s han byttet meg til en annen posisjon. Jeg begynte spille forsvar, og bde selvtillit og motivasjon kom delvis tilbake. Da det gjenstod 3 uker igjen av sesongen, sa beina mine stopp og den verste beinhinnebetennelsen holdte p ta knekken p meg. Jeg brukte 1 time fr hver trening og kamp p behandle de, og under hver oppvarmning var jeg ndt til ta smertestillende for komme meg igjennom smerten. En av de siste treningene fr den siste turneringen gikk det virkelig over stokk og stein, alt var s vondt at jeg brt sammen og treneren tok meg ut av treningen. Lille Elise i store USA som skulle klare alt p egenhnd, endte med g grtene av banen i ren frustrasjon av alt.

    Etter den siste kampen i sesongen satt Karoline og jeg i to timer p kontoret til treneren vr og grt, mens han prvde roe oss ned. Jeg har aldri flt meg s langt nede fr og tanken p at bde mamma og pappa befant seg p andre siden av jorda, gjorde ikke saken noe lettere. Mamma kunne til og med se nr vi skypet at jeg ikke hadde det noe bra.

    N har jeg ikke tatt i en volleyball siden starten p november, jeg kan delvis lpe normalt i 30 minutter uten smerter, jeg fr bedre karakterer p skolen og fler meg mindre stresset. Men jeg savner jentene, det samholdet vi hadde, og jeg savner alt det gode som volleyballen medfrte.



    Det er klart jeg har vurdert spille neste sesong, for da vet jeg hva jeg gr til og kan forberede meg bedre, men jeg har delvis tatt avgjrelsen at jeg ikke skal spille. Skolen gr fremfor alt og en god utdanning er det som er det viktigste for meg.

    Det er kanskje litt rart skrive dette n, men for de nrmeste er dette ingen overraskelse, men kanskje en strre forklaring p hvordan jeg faktisk hadde det. Vi fr besk av TVN neste uke med elever som nsker se hvordan college-livet er i USA og jeg skal ikke skremme dem, men det er snn realiteten er. Og jeg kan skrive under p at det er ikke bare jeg som har kjent p denne flelsen, som sagt har jeg mange norske venner som spiller volleyball i USA og Canada.

    Helt til slutt er jeg glad for at jeg fikk denne muligheten og angrer ikke p at jeg fikk vre en del av volleyballfamilien p North Park.

    Summer, I miss you

    The time goes fast

    Du er med meg alle dager, vakre mormor. Jeg kan ikke forst at det er s lenge siden du gikk bort fra oss. Glemmes ei♥



    bo med sin bestevenninne

    Dette er et veldig vanlig tema snakke nr man begynner nrme seg slutten p videregende skole. Jeg skal ikke skremme dere for mye, men dette er faktisk en stor risiko ta og det er ikke sikkert det blir slik man hadde forestilt seg. Dette er nok mye lettere for gutter enn det det er for jenter, rett og slett for gutter er enkle skapninger som sjeldent krangler. Jeg sier ikke at gutter ikke diskuterer, men kranglefaktoren er nok litt hyere hos jentene.



    Jeg vil dele mine erfaringer med dere og kanskje f dere til tenke dere om to ganger. Det er noen venninner jeg vet jeg aldri ville fungert bo sammen med, nettopp fordi vi kanskje er for forskjellige. Karoline er som en sster for meg og vi er spass like p alle plan at vre felles venner ogs merker dette. Det er viktig at hun er min nummer 1 og at jeg er hennes nummer 1!

    De frste ukene kan virke som en fest, fordi man ligger vken til kl. 02 p natten for snakke om gutter, shopping, rykter man hrer og alt mellom himmel og jord. Det er nr man har levd sammen i flere mneder at man virkelig merker hvordan det er. Det er viktig ha en balanse, slik at man kan gjre ting som den andre ikke alltid er med p. I fjor hadde ikke Karoline og jeg et eneste fag sammen, i r har vi to.

    Nkkelen til at Karoline og jeg har fungert spass bra sammen, er at vi bodde p samme internat i to r fr vi flyttet hit. Vi har levd under de samme vilkrene og vrt p hverandre over lengre perioder. I tillegg bor Karoline i Bergen og jeg i Sarpsborg nr vi er hjemme, som betyr at vi fr en pause fra hverandre nr vi er hjemme p ferie. Vi skal selvflgelig mtes i sommerferien, men da blir nok dette bare en uke av 3 mneder. Vi har muligheten til savne hverandre og det er utrolig viktig, dersom man skal fungere sammen over lengre tid.



    Det hele handler om respektere og vise hensyn til hverandre. Jeg kan se p Karoline nr hun har en drlig dag og da vet jeg akkurat hvordan jeg skal forholde meg til henne, noe som gjr at vi ikke krangler. Selv om vi begge er ganske s sta, snakker utrolig mye og har sterke personligheter, klarer vi likevel tilpasse oss den andre.

    Forholdet vrt hres kanskje perfekt ut, men hvis bare vi to diskuterer om noe, er vi alltid uenige. Vi kan diskutere, men krangler aldri. Vi er rlige mot hverandre og dersom jeg gjr noe Karoline ikke liker, sier hun alltid i fra og omvendt.

    Hper dette var til hjelp for dere som tenker flytte sammen med god venninne!

    Det flge drmmene sine

    Nr jeg leser forskjellige blogger om hvor de vil reise gr ofte New York, California, Florida og Mexico om og om igjen. For vre rlig har jeg aldri vrt noe god i engelsk og frykten for mtte snakke engelsk 24/7 har vel egentlig sltt meg flere ganger, og det er derfor jeg aldri har vrt super giret p reise avgrde til et annet land. Jeg hadde en liten drm om beske USA, men ikke en eneste tanke p flytte dit. Mest fordi det fltes veldig langt unna, vanskelig komme inn, alt for mye papirarbeid og diverse.

    Og ja, det er forferrdelig mye styr som m ordnes og det koster ganske mye dersom man ikke fr scholarship, i tillegg kan det hende du m ta SAT og TOFFL tester, vaskiner, skaffe visum, noe som automatisk blir en del penger. Men ikke fortvil, for har man virkelig lyst til dette, er alt mulig.



    Det jeg mener er at dersom du har en drm om reise til USA eller et annet land for studere, syns jeg ikke du skal drmme i evighet. Gjr drmmen til en realitet og forandre livet ditt.

    Jeg har alltid vrt over gjennomsnittet ansvarsfull og mine to aller nrmeste venninner hjemme i Norge har ikke kanskje ikke vrt p samme level som meg, men n har de bestilt flybilletter til Chicago i mars for beske meg. Jeg kan ikke beskrive hvor stolt jeg er av dem. Srlig hvis man flyr helt alene er det litt lett f panikk av papirene man skal fylle ut p flyet, finne riktig gate og spesielt innsjekken til USA. S lenge man ikke reiser alene vil dette alltid ordne seg og ikke la slike smting hindre deg reise.



    flge drmmene sine er utrolig vikitg, slik at man fr mestringsflelse i livet, lre om en ny kultur og ikke minst, lre kjenne andre mennesker fra andre land. Min strste barriere som jeg er utrolig stolt av, er at jeg faktisk kan snakke engelsk flytende uten tenke meg om p norsk, og i tillegg til at jeg hres amerikansk ut. Det gjelder bryte komfortsonen og gjre noe som ikke alle andre gjr, men det DU vil. Ikke la andre st i vei for drmmene dine, srlig lrere som fr deg til fle deg som dritt. Bevis for bde deg selv og andre at du er verdt noe og at du klarer det. Det er da man oppnr noe i livet.

    Mottoet som jeg alltid har levd etter forklarer det meste: det er bedre angre p noe man har gjort, enn angre p noe man ikke har gjort.



    Hper jeg ga litt inspirasjon til flge drmmene deres og lykke til med realisere dem.

    Hva dine drmmer?

    Hvordan er livet i USA?

    Livet i USA er egentlig veldig annerledes enn hva jeg forestilte meg. P mange mter kan USA virke litt likt Norge, men nr man frst bor her og fr oppleve innsiden, det er da man virkelig forstr forskjellene. Jeg skal rlig innrmme at starten p ret bd p kultursjokk p alle plan. Det tilpasse seg en annen kultur er ikke s lett som man tror. Man er oppvokst med en helt annen kultur og vil gjerne beholde den s lenge som mulig.

    Det er mange hjemme i Norge som spr om jeg ville hatt det samme livet i Norge, dersom jeg hadde studert enten i Oslo eller i Bergen. Men det ville jeg neppe hatt. Jeg har ikke forelesninger, men timer som jeg er pliktig til mte opp, jeg fr lekser nesten til hver time og det er ofte innleveringer eller prver. Noen dager har jeg 2 timer med skole, andre dager har jeg 6 timer. De tidligste timene mine i fjor var 8.15, mens i r er det 11.40. Timeplan og lrere velger man selv.

    Midt i uken kan det vre hjemmekamper hvor vre egne venner spiller feks. baseball, basketball, football, soccer og volleyball. Sesongene er p forskjellige tider av ret og p blant annet soccer og basketball er det mange som ser p. Vi er masse venner som samles for sttte skolelaget.

    I helgene er det alltid college fester rundt campus og amerikanerne er veldig sosiale vesner, s det er aldri noe problem f seg venner. Man blir rett og slett aldri alene.

    Vi bor som sakt 25 minutter med tog utenfor downtown og der er det masse finne p. Det at man kan dra p shopping en sndags formiddag er alltid like koselig.



    Her er noen flere innlegg om forskjeller og hvordan det i USA:

    Ting som er irriterende med USA.

    10 ting jeg elsker med USA.

    ret som forandret meg - 2012

    Hei!

    Jeg kan vel begynne understreke at dette har vrt et r som har gtt over all forventning. Nr jeg n sitter og tenker tilbake p alt jeg har gjort, kan jeg virkelig si at dette har vrt mitt r.

    Jeg hadde mitt siste r p ToppVolley Norge som tilsa eksamensforberdelser og mye skolearbeid. Alikevel fikk jeg tid til en tur til USA med masse herlige jenter. Vi hadde en fantastisk avslutning p 13-rsskolegang med russetid, middager, avslutninger og bursdag. Igjennom denne tiden har jeg ogs funnet ut hvem som er mine virkelige venner, men ogs ftt mange nye venner.

    Sommeren gikk med til jobb og jeg hadde tidenes morsomste og mest slitsomme uke p OASE. Nr man har kollegaer man trives 110 % med, gr dagene som en lek. Jeg hadde en litt morsom episode hvor jeg gikk rundt p jobben og skryt av hvor forsiktig jeg var med iphonen min. Dermed kom jeg p den smarte ideen om ta av dekselet for frste gang p 6 mneder, og da kan dere jo gjette hva som skjedde etter 1 dag uten .... Min kjre hvite iphone 4S gikk nesten i tusen knas. Kollegaene mine fikk seg en god latter for si det snn!


    Halvveis i august pakket jeg sakene for "hundrene" gang og satte kursen mot The United States, noe som jeg ikke angrer et sekund p. Her har jeg ftt vre en del av Vikings Volleyball, reist til New York for spille turnering, vrt p utallige fotballkamper, beskt Julie i Madison, vrt p roadtrip til bde Wheaton og Iowa, spist middag i 95 etasje og ftt en herlige familie som jeg n bor med.

    Takk til alle som har gjort dette ret s sinnsykt bra. Spesielt til familie og venner som har gitt delvis slipp p meg for at jeg skal f leve ut drmmene mine. Dere er verdens beste stttespillere♥

    Ting som er irriterende med USA

    Jeg tar ofte toget her i Chicago og en ting som irriterer meg skikkelig er folk som absolutt skal st nr det er plenty av ledige sitterplasser. Og de fleste klarer ikke holde balansen, s de ser jo ut som gjeng med dd-drukne 18-ringer.

    En annen ting med toget er nr folk har hy musikk p iphonen, da er det liksom ikke noe vits i bruke repropper. Ellers s har vi de amerikanerne som snakker s innmari HYT i telefonen, bah!


    Dette har aldri vrt et problem i Norge, men i Chicago tar vi ofte taxi. Det er enten fordi det er for vanskelig finne fram til en butikk downtown eller hvis vi skal p fest, og grinete taxisjfrer er aldri kult. Jeg skulle ta taxi downtown fra Apple Store til Sprint fordi butikken l p andre siden av elven, jeg spurte om jeg kunne betale med kort, og han sa ja. Da jeg skulle betale p med kort fungerte det ikke og det sto: procedure waiting! Taxisjfren klikket i vinkel p meg ....

    Skoletimer som begynner klokken 08.00 pmorgen. Jeg trenger vel ikke si noe mer enn det.


    Noen amerikanere har en stor trang til glo p oss utlendinger som om vi skulle vrt kjendiser eller kom fra en annen planet.

    Hvis vi skal spise p Charcoal Delights, m vi alltid sprre etter bestikk. Hvem er det som spiser uten bestikk? Jo, amerikanerne.


    En amerikansk forrett er like stor som en hovedmeny i Norge, s dermed klarer vi oss med forrett til middag. Helt greit, for da sparer vi de pengene.

    Amerikanere har en tendens til g utrolig sakte og gjerne 5 personer i bredden. Hjemme i Norge stresser alle rundt som noen hester, det er litt vanskelig her for da m vi nemlig lpe slalom igjennom folkemengden.


    At noen gr i shorts og t-skjorte ute selv om det er 5 kuldegrader.

    Det vi kaller for pannekaker heter enten "crepes" eller "svenske pannekaker" for dem. Det vi ikke forstr er hvorfor de kaller de for svenske pannekaker, vi har da vel helt like pannekaker i Norge ogs????


    At de spiser peanttsmr til alle dgnets tider. Til og med rett fra boksen med en skje. Jeg blir bare kvalm av lukten!

    10 ting jeg elsker med USA

    Hei!

    Selv om jeg sitter med den verste hjemmelengselen, s skal jeg smelle sammen litt unyttig fakta og ting som jeg liker med USA. For vre rlig har de disse punktene bare falt ned i hodet p meg etter mange kjedelige timer p toget. Jeg syns selv det er morsomste skrive innlegg med ting jeg "hater" og irriterer meg over, kanskje fordi det min mte f det ut p. Dessuten er det sikkert mange av dere som kjenner dere igjen i mine hverdagsproblemer og irritasjoner.

    Hfligheten er ingenting klage p. Vi sier takk, jeg beklager, unnskyld meg og hvordan gr det omtrent hele tiden. Dette er ren folkeskikk og det var litt vanskelig bli vant til det i frsten, men n gr det greit. Det var mest fordi jeg ikke er vant til at ukjente folk snakket til meg i Norge. En annen hflighetsregel er at man ALLTID skal holde dren oppe for den personen som kommer etter. I Norge slenger vi dren igjen rett i ansiktene til folk uten bry seg, noe som er ganske uhflig.


    Det at alt er billig er greit digg for oss studenter. Vi kan ikke akkurat klage p valutakursen om dagen, for n er den nede i 5,6 og hurra for det. Karoline og jeg er ute og spiser middag flere ganger i uken, fordi det ofte er billigere enn lage maten selv hjemme. Og her kommer neste punkt ...



    ... Vi kan g ut spise oftere fordi prisene er veldig lave. For rundt 60 kroner kan man f en skikkelig fin middag, og vi har jo alltid gode baguetter til 25-30 kroner p Subway og Jimmy John's.


    Kollektivtrafikken er bare helt elske her i Chicago. Det er selvflgelig litt annerledes hvis man bor utenfor byen, men vi som bor 25 min fra selve downtown er dette aldri noen problem. Bussene og togene gr omtrent hvert 5 minutt, s man trenger liksom aldri planlegge nr man skal dra.

    Da jeg var yngre var jeg en av de som ikke var s veldig glad i engelsk, men jeg har bevist for meg selv at dette er et sprk jeg hndterer rimelig bra n. Noen ganger fler jeg at det er enklere uttrykke seg p engelsk og flelsen av snakke engelsk uten tenke seg 100 ganger, er helt fantastisk. (Jeg hadde en episode forrige uke hvor jeg skypet med Julie, og jeg trodde Julie hadde gtt fra dataen sin i noen minutter, s da begynner jeg snakke med hun ene i leiligheten p engelsk vel og merke. Det jeg ikke visste var at Julie hadde hrt hele samtalen! Julie bare: S flink du har blitt!!! Jeg ble jo drit flau ...)


    Nr man gr p college i USA finnes det mange forskjellige idretter man kan drive med. Hver skole har en maskot og det er helt vanlig kle seg opp i skolens farger p de forskjellige kampene. Generelt skolespirit tar helt av her i USA. Karoline og jeg var i Madison for 3 uker siden og p footballkampen var det over 80 000 tilskuere. P skolen vr er soccer (alts det vi kaller fotball), basketball og baseball de mest populre idrettene.


    (Dette er fra fotballkampen mot Wheaton p hjemmebane.)

    Det finnes overlegne personer, men ikke p langt nr s ille som det er hjemme. Jeg har et inntrykk av at alle gr rundt og ser sure ut i Norge, mens de fleste smiler og er glad i USA. De aller fleste er veldig hyggelige og de vil bare vil kjent med oss.


    Janteloven er ikke et ord som finnes her. I Norge er folk opptatte av ikke skryte av seg selv, men her er dette helt ok. Frste gang jeg var p Coach sitt kontor, viste han meg alle trofeene han har ftt igjennom sin karriere og mter vi noen nye trenere, blir de ofte presentert med det de har oppndd igjennom karrieren sin.

    Det at alle butikkene er pne p sndager er midt i blinken, for Karoline og jeg legger ofte shoppingdagen til sndagene. Dessuten pleier vi alltid handle inn mat p sndager, rett og slett for da har vi fri. Subway har ogs dgnpnet, s vi sulter ikke akkurat ihjel her borte.


    Mange p min alder vil nok ha Starbucks til Norge, men skal jeg fortelle dere noe? Jeg har nesten nabo med Starbucks! Trenger jeg egentlig si mer?

    PS! Jeg glemte den siste og minst viktige tingen: vret. Vi har hatt sol og 20 grader i dag. I dag ja, 3. Desember. (Hper dere likte innlegget, for det tok meg 3 timer skrive det ....)

    RUSS 2013 - Gled dere (teaser fra Landstreffet Stavanger)

    Hei!

    Mange av dere 94-kullet er sikkert i full gang med planlegge russentiden og jeg skal helt rlig innrmme at det savner det litt. Her kan dere se teaseren fra bussringen p Landstreffet i Stavanger og glede dere samtidig. Jeg vet ikke helt hvorfor jeg alltid havner p slike filmer og aviser, men p 00:10 ser dere alts meg. Hahahaha, dr av meg selv noen ganger.

    Miss those crazy days

    RUSS 2012♥

    Bare 13 dager igjen

    Tenk at det bare er 12 dager til verdens beste jente kommer til Sarpsborg, og bare 13 dager til vi reiser til Chicago. Det har hele tiden fltes s lenge til, at jeg egentlig ikke har tenkt s veldig mye p det forlate venner og familie her i Norge. Men de siste dagene og ukene, har det virkelig gtt opp for meg hva jeg skal gjre. Alt hittil har vrt trygt og godt, og n skal jeg ut i den store verden. Intet mindre enn USAs tredje strste og usikreste by.

    Hvis dere har noen sprsml angende min reise, er det bare legge igjen en kommentar :)

    You know you're a volleyball player when ...











    http://youareavolleyballplayerwhen.tumblr.com/

    Du var et stort forbilde

    Ting som var regnet som viktig blir plutselig uviktig, og uvesentlig. (Ezinne Okparaebo)

    Du var et stort forbilde. Hvil i fred Alexander Dale Oen♥

    Ting som irriterer meg

    Dette innlegget har jeg tenkt p en stund og jeg kan tenke meg at vi er mange som irriterer oss over masse forskjellige ting. Men det sette rikitig ord eller forklaring p hva jeg irriterer meg over, er ikke alltid like lett. Derfor fikk jeg lyst til skrive ned noen punkter til dere. Kanskje dere har noen av de samme irritasjonene som meg?

    ♥Nr man har en pose med potetgull eller sjokolade og folk spr: "Kan jeg f smake?", nr de allerede har smakt den sjokoladen fr. De kan heller sprre om de kan f :)

    ♥Hvis jeg lner bort ansiktskremen min og folk graver nedi med fingerene sine. Nr jeg fr den tilbake ser den ut som den har vrt med i frste verdenskrig.

    ♥Nr er lrer ber meg om legge ned Macen og en eller flere i klassen m reptere dette.

    ♥ Nr den ene lreren min prater om Sauda Smelteverk hver bidige time.

    ♥ Folk som synger nr jeg feks. ser p The Voice p TV. Jeg vil jo hre artisten p TV'en, ingen andre.

    ♥ st i k. Jeg blir s rastls og sur nr jeg str i k. Det er faktisk noe av det verste jeg vet om.

    ♥ At flyene til Rygge har sluttet servere mat. Da m jeg vente helt til jeg kommer hjem for bli foret. Jeg gidder aldri kjpe meg mat p Narvesen eller andre kiosker.

    ♥ Nr folk sender inn mega-drlige bilder til fotokonkurranser. Det er noen som ikke burde hatt et kamera!

    Russetiden som toppidrettsutver

    Mange av dere vil nok lure p hvordan russetiden er p en toppidrettsskole og spesielt her som vi bor p internat. Det frste jeg kan begynne med fortelle er at russetiden blir en del mildere, med tanke p at de hjemme faktisk fester hver eneste dag, dersom man har ork og penger til det. For min del ville jeg nok ikke gjort dette hjemme, fordi jeg fr utrolig drlig samvittighet mot kroppen min hvis jeg fester for mye. Jeg fler meg ekkel og prver finne veien til treningssenteret s fort som mulig etter en slik natt.

    Selv om vi trener mye, betyr det ikke det at vi ikke er vanlig ungdom, for det er vi. Vi er som alle andre, bare at vi er over gjennomsnittet interessert i trening og volleyball. Forrige helg hadde vi russedp, vi har tidligere vrt p kroer vi Sauda (for min del ble det bare to i hst), vi skal hjem til en i klassen natt til 1. Mai og vi skal p landstreffet i Kongeparken (Stavanger). Det blir sikkert noe 16. Mai ogs, fordi jeg har valgt reise hjem den uken, slik at jeg kan vre med de hjemme ogs.

    S nr jeg tenker meg om, er ikke russetiden til en toppidrettsutver noe drligere enn alle andre sine. En liten regel jeg pleier flge: Drikk med mte og pass godt deg selv og dine venner. Blir det for mye i glasset, vil dette delegge veldig mye av det ut har lagt ned p volleyballbanen.



    Savnet etter vre normal

    Det leve som en toppidrettsutver eller 24-timersutveren krever mye fra en selv. Det er mange som har spurt om hvorfor jeg vil dette og hvordan jeg orker all treningen? Godt sprsml. For det g fra 3 til 20 treningstimer i uka, er litt drastisk. Det betyr mindre tid til andre ting, som feks vre med venner. Hadde jeg bodd hjemme og trent like mye, ville jeg neppe hatt tid til vre mye med vennene.

    Hverdagen min bestr av sove, skole, trening og det sosiale med venner.

    En tanke som har sltt meg ofte er savnet etter vre normal. Det bo med familie hjemme, g vanlig studiespesialisering, trene 3-4 ganger i uken, shoppe med venner i helgene, dra ut og ha det gy, tilbringe mer tid med familie. Det er her motivasjonen til volleyball kommer inn i bildet. Idretten jeg elsker av hele mitt hjertet, og savnet etter bli mye bedre i volleyball. Jeg visste at hvis jeg skulle bli bedre kunne jeg ikke bo hjemme. Jeg mtte legge ned mange timer med trening for n mlene mine.

    Dette har frt til at jeg har satt meg nye ml for livet.



    Et ordtak jeg lever etter: Det er bedre angre p noe man har gjort, enn angre p noe man ikke har gjort!

    Den flelsen ...

    ... av at jeg blir nabo med en Starbucks cafe til hsten.

    ... at om ett r kan jeg snakke flytende amerikansk.

    ... at jeg skal bo i USAs tredje strste by.

    ... at jeg begynner p studiene mine i august.

    ... at jeg til hsten skal bo med noen amerikanske jenter.

    ... at jeg fra hsten av m skrive alle skoleoppgavene p engelsk.

    ... at jeg bor en liten togtur unna Victoria's Secret, Sephora, Forver 21 og mange andre bra butikker.

    ... av at jeg faktisk skal bo i et annet land, langt borte fra Norge.



    Er det noen som vil flytte til USA en gang i livet?

    Personlig blogg?

    Jeg har ofte lurt p det ha en litt personlig blogg. Jeg kan vel skrive under p at min er minimalt personlig nr det gjelder hva jeg skriver om. Selv skulle jeg nske jeg var litt mer personlig og at jeg delte mine meninger med dere. Selv om jeg fremstiller meg selv om en livlig jente med humret p topp, har mine nedturer slik som alle andre. Hva syns dere om personlige innlegg?


    hits