• Elise Ervum

  • Home
  • About
  • Add me
  • Portfolio
  • Instagram
  • Generasjon perfeksjon

    Her sitter jeg p rommet mitt med musikk p rene - tenker og skriver. Ironisk nok burde jeg egentlig sittet p Joe & Juice, spist sandwich og drukket en frisk smoothie, samtidig som jeg legger ut et bilde av hele seansen p snap chat. Vi kan vel alle innrmme at vi har kjpt en smoothie, caffe latte eller vossvannflaske kun for passe inn i samfunnet og selvflgelig for et fint bilde, i god tro om at vi kun kjper det for smaken sin skyld.

    Vi blir daglig bombadert med slike inspirasjonsbilder p sosiale medier, og livene til enhver ungdom ser perfekt ut. Og jeg skal innrmme det - jeg ble en del av de selv. Da jeg bodde i USA var regla en helt annen. Du ble akseptert for den du var, og folk s ikke ned p deg fordi du brukte de klrne du likte best. Man fikk heller et hyggelig kompliment og et smil. Der gikk gutta p byen med basketballsko eller treningssko, en fin skjorte og et par behagelig jeans, og jentene med enkle bukser, en fin topp og naturlig sminket. Det viktigste var tross alt kunne alle tekstene til sangene som ble spilt p baren og kose seg, ikke ta tusen bilder til snap chat av at man poppet champagnen i vret og flte seg kul.

    Helt siden jeg kom hjem til Norge, har jeg kjent dette presset helt opptil halsen og vel s det. Man skal se bra ut til enhver tid, ha fine og inspirerende bilder p instagram, sende morsomme snaps og vise folk at man har et interessant liv. Vi skal prestere p alle plan nr det kommer til jobb, skole, fritid og trening. Det er ingen hemmelighet, at dersom man ikke klarer prestere p en eller flere av disse omrdene, da vil man risikere falle utenfor, eller rett og slett miste seg selv. 

    Generasjon perfeksjon blir dagens ungdom kalt og mange mener nok at vi har skapt dette presset selv. Det ikke fle seg bra nok er en gjenganger hos de fleste, og dermed kjrer vi oss selv ned i kjelleren for prve og vre noe vi ikke er eller kommer til bli. Vi tror vi kommer til passe inn eller blir bedre likt hvis vi gr med de rette klrne og legger ut fine, sminkede bilder av oss selv. Men gjr vi egentlig det? Og har vi pfrt oss dette presset selv?

    For sette det p spissen. Jeg har tidligere levd som en toppidrettsutver i en kort periode, hvor livet bestod av skole, lite fritid, 20-25 timer trening i uken, nok mat og nok restitusjon. Kjedelig, tenker du kanskje? Men en tryggere hverdag har jeg aldri opplevd fr. Jeg husker mine medelever s rart p meg hvis jeg kom i matsalen med skalte vanlige klr og sminke. Bloggen og instagram handlet om en usminket hverdag, og morsomme opplevelser som skjedde mellom all treningen og skole. I dag trener jeg kun 6 dager i uken. De fleste vil nok tenke at dette er mye for et normalt menneske, men samtidig sier en stemme i hodet at det er det jeg m gjre for fle meg vel, for passe inn. Selv om jeg hele tiden prver si til meg selv at jeg kun gjr det for oppretteholde en god helse. Samtlige av oss trener for se bra ut og dersom vi har et par ekstra kilo for mye p kroppen, fler vi oss elendige og null verdt. Men vet du hva? Da jeg bodde i USA veide jeg 7kg mer enn det jeg gjr n og jeg trente heller ikke like hardt som n, men jeg var lykkeligere. Jeg brydde meg ikke, for det var akseptert vre forskjellige. Jeg passet inn, fordi jeg var meg selv. Jeg flte meg vel, fordi flertallet ikke latet som de var perfekte. Men hva gjr vi i Norge? Jo, vi tar p en maske hver eneste dag, presser oss selv til det ytterste og tror livet blir bedre av late som vi er noe vi ikke er. 

    Det er generasjon perfeksjon og det vil ikke jeg vre en del av lenger.

    hits