• Elise Ervum

  • Home
  • About
  • Add me
  • Portfolio
  • Instagram
  • 103 etasjer rett ned

    Hei dere!

    Nå sitter jeg godt plantet i sengen etter en utrolig lang dag. Jeg sto tidlig opp i morges for å trene bakkeintervall i parken, og ved frokosten bestemte vi oss for å dra på Skydeck i Willis Tower. Dette er noe jeg ikke har fått gjort siden jeg kom til Chicago, så det å kunne oppleve det for første gang med min bestevenninne, var helt fantastisk. 

     

    Elise hadde en smule høydeskrekk, så dermed ble det bare Unni og jeg som tok turen opp i Chicagos høyeste bygning. 103 etasjer over bakken og å se rett ned på byen, for en syk følelse. Jeg elsker jo slike "utfordringer", så jeg ble egentlig bare veldig giret. Haha. 

     

    Hvis du noen gang skal til Chicago, anbefaler jeg på det sterkeste å dra på denne attraksjonen. Her får man sett hele byen fra alle kanter, samt lære litt om hvorfor Willis Tower egentlig ble bygget. 

     















     

    Sol, vår og påske i Chicago

    Hei dere!

    Jeg har verdens verste samvittighet, nettopp fordi bloggen har fått seg en real pause på alt for mange dager. Men jeg skal fortelle dere at det har jammen i meg gått i ett i det siste. Unni og Elise kom hit på lørdag kveld, så på mandag, tirsdag og onsdag har jeg prøvd å kombinere venninne-besøk og skole, noe som faktisk har gått kjempebra. Makroøkonomi-prøven jeg hadde på mandag gikk over all forventning, så jeg håper på bra resultat og memoreringen av de 27 bøkene i gamletestamentet (som jeg hadde prøve i på tirsdag), resulterte i karakteren A og full pott.

     

    I dag har vi vandret gatelangs i Millenium Park og på Navy Pier, samt shoppet en haug med converse og treningsklær. (jeg kjøpte riktignok bare converse til lillebror ...) I morgen skal vi finne en Carhartt Retail Store og muligens bevege oss opp i Chicagos høyeste bygning, Willis Tower (tidl. Sears Tower). Vi storkoser oss, nyter påskeværet, kastet vinterjakkene i klesskapet og dratt frem solbrillene. Livet er herlig!

     













    Stresset?

    Hei dere!

    Akkurat nå føler meg superstresset og det har kanskje noe med at jeg får besøk i morgen. I tillegg har nettbanken vært skikkelig uvenn med meg, så jeg har hverken fått logget inn eller noe som helst (jeg har fått fikset det nå, heldigvis), samtidig som jeg har en prøve på mandag. Egentlig stresser den meg ikke veldig enda, fordi jeg har jobbet med den hele uken, men jeg må alikevel pugge en del.

     

    Jeg skal også på konsert med Oslo Soul Children i morgen, så da gjelder det å ha alt klart før den tid. Skal prøve å bare slappe av i kveld og lade batteriene til en fantastisk helg. Men nå må rive meg løs fra macen og gjøre litt lekser. Blogges senere!

     



    Gospelkor fra Sverige på NPU

    Hei dere!

    Jeg er så ufattelig dårlig på oppdateringer for tiden, for nå har jeg plutselig tusen å gjøre på engang. Selv om jeg ikke hadde skole i dag, har dagen alikevel gått i ett. Karoline og jeg tok turen til solstudioet, kjøpte inn mat til lasagne, trente i godt over en time (det ble styrke på overkropp i dag) og øving til makroprøven. 

     

    Lasagnen ble lagd på egen oppskrift og smakte himmelsk, og på kvelden gikk jeg på gospelkonsert i kappelet på skolen med Elisabeth 1 og 2 (Hahahha ... ironisk). Det var et kor fra Sverige som er på turne her som hadde konsert og på lørdag skal de ha konsert med et kor fra Chicago og Oslo Soul Children. Noe jeg gleder meg helt sykt til. Skal innrømme at det kriblet godt i stemmebåndet da jeg hørte de synge. Jeg savner å synge hver eneste dag!!!

     



    Rasseriutbrudd og Omega 3

    Hei dere!

    Akkurat ligger jeg som en slakt i sengen, jeg brukte så mye energi på å irritere meg over at jeg ikke kan se norsk fotball på TV2 Sumo. Hallo, jeg har jo gull abonnement og jeg vil se Sarpsborg "vinne" tippeligaen. Hele rasseriet endte med at jeg skrev på facebooken-siden til TV2 og fikk svar: beklager, vi sender ikke norsk fotball til utlandet. Så jeg skypet heller med Unni og inntatt Omega 3 bombe - knekkebrød med røkt laks.

     

    Nå skal jeg ta skjønnhetssøvnen, før jeg gjør meg klar til en ny skoleuke i morgen. For å være helt ærlig, syns jeg det er greit å komme tilbake til gode rutiner, skolebøker og venner. God natt.

     


    Hadde ingen bilder av røkt laks eller noe annet interessant. Jeg lovte å vise ordentlig bilde av den nye luen min som jeg elsker så høyt. Neongul!!!!! 

    Tuddeletu

    Hei søte!

    I går ble det en ganske lang kveld, så derfor bestemte jeg meg å stå opp "tidlig" for å løpe bakkedrag i parken rett ved skolen. Fy søren, så tungt det var. Men den følelsen når man er ferdig - fantastisk! Resten av dagen ble brukt til en tur på Jamba Juice for å kjøpe verdens beste smoothie og den kuleste lua ever. Ellers så har vi lagd taco, sett Idol, og Adam kom over en tur. Mysigt som vi sier på svensk. 

     

    Nå venter sengen på meg, er så sinnsykt trøtt. God natt. 

     




    Lue fra Carhartt.

    Turister i Wisconsin

    Hei dere!

    Jeg sliter litt med inspirasjon til bloggen, kanskje fordi minnekortet til kameraet ikke vil samarbeide, selv om jeg hele tiden prøver å formatere det. Så det blir liksom ikke så lett å legge ut noen bilder på bloggen.

     

    Over til noe annet, siden Karoline dro til noen venner av familien hennes og dermed var jeg alene med Julie i Madison i tre dager. Vi brukte lørdagen på en liten sightseeing rundt i Madison og vi gikk sikkert innom absolutt alle butikkene de har der, uten å kjøpe noe. Bildene er tatt utenfor Capital Building, hvor mange viktige personer har sine kontorer. 

     



















    Gratulerer til verdens beste

    Hei dere! 

    Jeg ville bare si at i dag har ikke hvilken som helst jente bursdag, det er min aller beste venninne. Jeg ønsker deg alt godt og det skal feires med brask og bram når du kommer hit. Gratulerer med 20-årsdagen og håper den blir like bra som du er. Jeg er så takknemlig for at du er min venninne og jeg er så utrolig stolt av deg. Du betyr alt - glad i deg, vennen!

     



    Det gikk opp for meg

    Hei!

    I dag gikk det virkelig opp for meg at mine aller beste jenter kommer hit om bare 8 dager. Jeg vet, 8 DAGER! Jeg snakket med mamma på skype om hva jeg ønsker meg av mat og godteri, for hun klarte å avsløre at jeg skal få påskeegg og planen er at Elise og Unni skal ta med dette til meg. Jeg har hele tiden tenkt at det så lenge til de kommer, men neste uke er de her. Jeg klarer virkelig ikke å vente med å vise dem livet mitt her I Chicago og jeg har allerede lagt noen planer for hva vi skal gjøre. Vi skal blandt annet se en Blue Man Group forestilling, spise middag i John Hancock Tower, gå på skydeck i Willis Tower og ta pariserhjulet på Navy Pier og selvfølgelig skal de få shoppe til de ikke orker og har mer plass i bagasjen.

     

    LOVE ♥

     




    Happy Birthday!!!

    Hei dere!

    Beklager for dårlig oppdatering, men akkurat nå får jeg ikke lagt inn bildene fra kamera og inn på Macen. De tekniske tingene mine går virkelig ikke veien for tiden og det er vel kanskje slutt på den gode karmaen?

     

    Julie og jeg lekte litt turister rundt i Wisconsin, og etter stor-shopping av mat på Coops, dro vi hjem for å ordne oss. På kvelden var i Daniels bursdagsfest med masse av vennene til Julie. Det er så koselig å være med dem og de tar meg alltid imot med åpne armer, og håper på at jeg begynner her neste år. Haha. 

     




    Julie, meg og Daniel ♥

    Finally in Madison

    Hei!

    Reisen ble ikke helt som planlagt og etter frokost på Corner Bakery, måtte vi smøre oss med god tålmodighet, fordi bussen var nemlig 2 timer forsinket. Vi fikk selvfølgelig ikke noe beskjed om dette før vi hadde ventet 1 time, men heldigvis var det sol og fint vær ute. Selve bussturen tok bare 3 timer og jeg sloknet så fort vi begynte å kjøre.

     

    Jeg må ha sett ut som den verste by-jenta her i Madison, der jeg trasket rundt med stor vinterjakke, høye heler og sjokk-rosa koffert. Og med den retningsansen jeg har, slet jeg med å finne leiligheten til Julie, enda jeg har vært her før. Kveldsmaten kommer i et eget innlegg, så i mellomtiden kan dere gjette hva vi spiste :)


     




    I bedre humør

    Hei dere!

    Jeg har klart å skrive 5 sider til research paperen, men nå har jeg tidenes problem. Det er mye informasjon jeg fortsatt ikke har fått med, HJELP!

     

    Helt tilfeldig gikk jeg inn på VG og fant disse komistripene som "Tegne Hanne" har laget. Noen av de minner meg om meg selv, haha. 


     

    Dette var jo meg for et par uker siden!


     

    Dette må så aboslutt være mamma. Kjenner du deg igjen?

     

    Og dette er garantert pappa!

     

     

     

     

    Jeg føler meg litt som dette nå .... haha!





     

    Stått opp på feil bein

    Hei søte!

    Det er så deilig å endelig være ferdig med to av fagene mine for dette semesteret, og da hadde jeg siste eksamen før spring break i går. Gleden ble enda større da jeg fant ut at bible class ble kansellert og at fristen til en research paper er til fredag (jeg trodde den var i går, haha). Derfor gikk jeg for å trene med noen av volleyball-jentene og styrketreneren. Tror jeg ikke har hatt det så morsomt på trening på lenge. Vi holdt på i 1,5 time og etter det trente Karoline og jeg litt mage. 

     

    I dag derimot må jeg virkelig ha stått opp på feil bein, for mer deperimert og sur har jeg ikke vært på lenge. Jeg dro likevel på morgentrening kl 9, hvor jeg løp intervaller og tøyde skikkelig ut. Akkurat nå sitter jeg med research paperen og skal prøve å gjøre den ferdig i kveld. Selv om jeg har fri i morgen, har Karoline og jeg noen planer. 

     

    Jeg skal prøve å lette på humøret med litt god mat og dagens andre økt litt senere i dag. 

     

    Mine elskede sko fra Sports Authority (NIKE). 



    Hvordan beholde vennskapet?

    Hei!

    Dette temaet er kanskje det jeg tenker aller mest på, nettopp fordi jeg ikke har bodd i Sarpsborg (hjemme) på snart 3 år. De vennene som man stiftet i barnealder er ikke sikkert de du skal være venn med resten av livet. Man flytter til nye steder, finner nye venner og lever livet. 

     

     

    Da jeg flyttet til Sand var dette en slags milepæl i livet mitt, hvor jeg virkelig fant ut hvem som var mine ekte venner. Noen venner må man være med flere ganger i uken for å beholde vennskapet og når man plutselig reiser bort blir det helt stille. Det er klart jeg var litt forberedt på dette, fordi jeg valgte å reise fra venner og familie for å følge drømmen min. Men alikevel går det ikke an å bli helt forberedt og det ble kanskje ikke slik som jeg hadde tenkt. Årene gikk og det spisset seg bare mer og mer for hvem som faktisk var/er mine ekte venner den dag i dag.

     

     

    Jeg skal ikke lyve, for jeg har mistet noen venner nettopp fordi jeg valgte å flytte langt hjemmefra, men jeg kan ikke sitte her å angre på det. Som et ordtak sier: det er bedre å ha noen få ekte venner, enn å ha mange som bare er halvveis. Jeg mener, hvis de aksepterer mine valg og støtter meg, da er de de ekte vennene som jeg virkelig bør satse på. 

     

     

    Fordi jeg allerede bodde borte 2 år før jeg flyttet til USA, bød det ikke på noen større problemer da jeg tok steget videre. Selv om jeg kanskje er den personen i vennegjengen som tar størst sjanser, er det like viktig for meg å stille opp for de hjemme og vise at jeg støtter de 110 % uansett hva de gjør. 

     

     

    Noen venner snakker jeg med omtrent hver dag, andre ikke. Unni, Elise og jeg har en felles samtale på chatte-programmet Kik, hvor vi oppdaterer hverandre hver dag om hva som skjer både i Chicago og Sarpsborg. Skype blir flittig brukt og jeg vet også en del av de leser bloggen min. Samtidig prøver jeg å bruke mye tid på venner når jeg først er hjemme. 

     

     

     

    Det aller største for meg er at mine to hjerter (Unni og Elise) kommer til Chicago om 18 dager. Jeg syns det er så gøy at de vil reise så langt for å besøke meg og jeg kan virkelig ikke vente med å vise dem livet mitt her. 

     



    Ikke fortvil dersom dere skal flytte bort for en periode. Bruk litt ekstra krefter på de du virkelig bryr deg om, og du vil garantert få igjen for det. Tro meg, dette har jeg ganske god peiling på nå!

     

    Dinner night with roomies

    Hei!

    Nå er det bare 3 skoledager til vi tar en velfortjent ferie fra alt maset på skolen. Alle jentene i leiligheten skal ut å reise, så derfor tenkte Tricia at vi burde ha en koselig kveld sammen. Vi dro til Western på en meksikansk restaurant, nam nam!

     

    Jeg lurer også på når den gode karmaen min skal ta slutt, for i dag ble nok en bibel-time kansellert, som betyr at vi ikke har hatt bibel på 3 uker. En innlevering jeg trodde hadde frist i kveld, hadde visst innleveringsfrist på fredag. Hvor skal dette ende? 

     

    I tillegg snør det helt sykt her nå, og det er derfor timen i kveld er kansellert. Det snør virkelig bortover og ikke nedover, og siden det er 0 grader blir man gjennomvåt av å gå ute. Så da blir en tur på treningssenteret, blir nok styrke på armer og en volleyballøkt med Shelby. Love. 

     









    Familien.

     

    Den rette utdanningen?

    Hei!

    Jeg tenkte å ta opp et tema som er veldig vanlig og vanskelig for tiden, spesielt i den alderen jeg er i nå. For noen er dette valget bestemt og tatt siden de var små, mens andre sliter seg igjennom utdanningsmesser, kataloger, brosjyrer og nettsider, hvor de prøver iherdig å finne ut av hva man vil jobbe med eller utdanne seg som.


    For å være helt ærlig var dette heller ingen lett sak for meg. Mamma ville jeg skulle gå på idrettshøyskolen og enten bli fysioterpaut, osteopat eller kiropraktor. Pappa har egentlig ikke gjort seg opp en mening, men bestemor har alltid ønsket at jeg skulle satse på musikken og mener jeg burde jobbet med stemmen enda mer. Jeg har også fått høre av diverse lærere av jeg burde bli lærer eller noe innen for politi, mens tante syns jeg heller skulle bli advokat. Heldigvis har ingen tatt valget for meg og jeg har selv funnet ut hva jeg vil satse på. Det begynte at jeg leste litt rundt på utdanning.no om forskjellige yrker og utdanninger. Det var da jeg fant dette:

     

     

    Siviløkonomer må være analystisk anlagt og forståelse for metodefagene. Man må kunne uttrykke seg godt skriftlig og muntlig. Siviløkonomer bør ha et bredt interessefelt innenfor fagområdene og være motivert for ledelse av prosjekter, fagområder og personer.


    Om det passer midt i blinken, har jeg ikke peiling på. Det er fordi jeg studerer det nå og har ingen anelse om hvordan det vil være den dagen jeg får en jobb innenfor mitt felt. Jeg håper jeg har tatt det riktige valget, men jeg er samtidig åpen for å bytte yrke senere i livet. Jeg har nemlig hørt at gjennomsnittlig bytter en person yrke 3 ganger igjennom livet!

     

     

    Jeg har alltid vært en person som elsker å lede forskjellige prosjekter, i tillegg er jeg ganske utadvent og har egentlig aldri hatt problemer med å snakke foran en mengde med folk. Jeg føler jeg bør bruke denne evnen til noe fornuftig, samtidig som jeg liker å hjelpe mennesker og gi dem råd - og det er her økonomi-utdanningen min passer godt inn. 

     

    Å ta slike valg er slettes ikke lett og jeg anbefaler dere å utforske litt før man setter i gang med utdanningen. Samtidig er det lurt å stille seg selv disse spørsmålene: hvem er jeg, hva liker jeg å gjøre, hva er mine sterke sider, hva er mine svake sider, hvilke mål har jeg og hva er min store drøm?

     

    En bachelorgrad er på ingen måte lett og man bør ha mye interesse for området for å kunne komme seg igjennom. Prøv ut forskjellige jobber og se om du noen gang kunne trives med dette i fremtiden. Jeg jobbet 3 dager på SFO igjennom et utdanningsprosjekt på ungdomsskolen og det var da jeg fant ut at jeg ALDRI skal bli lærer eller jobbe med barn. Jeg trives best foran en pc-skjerm, gjerne med tall, et sted hvor jeg kan dele ideer og prate mye, og selvfølgelig hvor jeg kan guide folk i riktig retning.

     

    Lykke til med valget! 

    It's about time

    Hei!

    Jeg har fått så hektet på denne sangen i det siste, og det er vel på grunn av teksten. Den er så vakker og melodien er så sårbar. Sangen er jo steingammel, men hvem bryr seg om det? :)

     

    Treningsmotivasjon til tusen

    Hei!

    Som dere kanskje har lagt merke til, så har jeg byttet ut headeren og endret på fargene, og jeg håper dere er fornøyde. Syns det andre hadde gått ut på dato!

     

    Akkurat nå sitter jeg og slapper av i sengen og lader batteriene. Jeg skal bort å trene om 50 minutter, i dag satser jeg på å løpe pyramide-intervallen, et par styrkeøvelser på beina og senere en time med volleyball. Jeg er så sinnsykt motivert til å leve et sunere liv, trene mye, spise sunt og ha en strukturert hverdag. Noe som jeg har glemt å forelle dere, er avtalen Karoline og jeg har inngått - kun godterispising på lørdager. Tidligere kunne vi spise litt hver dag, men nå er det full stopp. Vi har allerede gjennomført 1,5 uke og lysten på noe søtt blir bare mindre og mindre. Når jeg først kan spise godteri, smaker ikke engang norsk melkesjokolade noe godt. Jeg skal holde dere oppdateri på hvordan prosjektet går og ønsk oss lykke til! 

     







     

    Er dere motivert til et sunere liv?

     

    Slapp lørdag i heimen

    Hei!

    For en slapp lørdag dette har vært. Egentlig var planen å gå ut, slå ut håret, hælene i taket og tenna i tapeten, men energien var på null, så vi bestemte oss for å holde oss hjemme. Vi rigget oss til med dyner og puter i stua og bestile pizza på døra. Vi endte opp med å se One Tree Hill, High School Musical og Ferris Buller's Day Off. I tillegg lagde vi smeltet sjokolade og oppkuttet frukt. Nam!

     

    Nå skal Karoline og jeg spise en kjapp frokost, før vi tar turen til solstudioet og senere trening. I kveld skal vi også på en forsinket fastelaven-søndag med de norske studentene. Ciao!

     





    Bildene er tatt av Karoline.

     

    Fro-Yo midt på natten

    Hei søte!

    Det er helt utrolig hvor mange som har vært inne på bloggen min og lest det siste innlegget, det setter jeg veldig stor pris på. Slike innlegg skal det nok bli flere av, for jeg kan si at jeg har en del på hjertet. 

     

    Gårsdagen var utrolig koselig og rolig. Karoline og jeg hadde taco-kveld og så en episode med Idol. Plutselig fikk Karoline lyst å dra på Frozen Yoghurt, siden de har åpnet til tolv på natten. Dermed tok Karoline, Shelby og jeg t-banen til Belmont og koste oss med fro-yo. Det er slike ting vi bare kan gjøre i USA og jeg elsker det. For dere som lurer på hva Frozen Yoghurt er, så er det frossen yoghurt hvor man kan fylle på med smågodt, sjokolade, småkjeks, frukt og sjokoladesaus. Nam!

     







     

    Bildene er tatt av søteste Karoline

     

    Skolen som forandret meg - TOPPVOLLEY NORGE

    Selv om Macen min gikk rett vest tidligere i uka, har jeg ikke mistet alle bildene. Er det da jeg skal si: takk og lov for at jeg skriver en blogg med utallige bilder? Jeg har mimret fra mitt siste år på ToppVolley Norge og har virkelig innsett hvor mye jeg har opplevd der. Skolen ligger kanskje ikke så veldig sentralt til, men fy søren så bra jeg hadde det der og ikke minst lærte jeg en hel del. Det forholdet som vi fikk til trenere, lærere, støtteapparat og resten av Sand, er noe jeg aldri kommer til å oppleve igjen. Helt unikt!

     





    Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg har forandret meg masse etter at jeg flyttet. Ikke bare ble jeg mer voksen og fikk føle på livet "uten" foreldre, men jeg presset meg over grenser som jeg tidligere ikke ville gjort. 

     

    Det å bo alene er ingen fest på roser og særlig ikke med 70 andre volleyballelskere. Når nabokameraten spiller høy musikk som dunker langt inn i hjerterota samtidig som man prøver å sove, gjelder det å holde "hodet kaldt". Det hele handler om å respektere hverandre og det er noe som jeg virkelig har hatt bruk for her i Chicago. Særlig når kulturen kommer som toppen av kransekaken. 

     



    Dette er USA er stort eksempel på, for da jeg gikk på ungdomsskolen, var jeg hverken god i engelsk eller hadde noen planer om å flytte hit. Men sånn gikk det og her sitter jeg.

     

    Jeg har jo slitt med skader som alle andre toppidrettsutøvere gjør, men jeg har funnet en positiv side ved det: jeg har lært å kjenne kroppen. Det er ikke alle som kjenner forskjell på når det virkelig gjør vondt i kroppen og om man er litt støl eller i dårlig form. Jeg har lest mange artikler som sier at det ikke er lurt å trene når man er syk, men hallo, hvis man har en liten forkjølelse pleier jeg å tenke at det er bedre å svette ut dritten og bli frisk. På en volleyballbane er det litt flere hensyn å ta ettersom det ikke er så ideelt å spre basillene på de andre på laget. 

     



    På treninger ble jeg mye bedre til å presse meg selv og derfor kan jeg i dag, helt fint trene alene og alikevel ha en utrolig bra økt. Hvis jeg bestemmer meg for å løpe pyramide intervallen 10-11-12-13-12-11-10, som jeg liker veldig godt, gir jeg meg aldri før jeg faktisk er ferdig. En huskeregel eller et visdomsord jeg pleier å bruke hvis jeg er sliten er: dersom man er halvveis, kan man like så godt fortsette. Hvorfor skal man gi seg halvveis når man har jobbet så bra frem til der du er nå. 




    Jeg har også fått føle på at det er ikke lenger noen foreldre som maser om at rommet må ryddes, oppvasken må tas eller lekser som må gjøres. Som mamma pleier å si: klærne går ikke inn i vaskemaskinen av seg selv. 




    For å ikke glemme det aller viktigste som er skolens hovedfokus: volleyball. Jeg har fått lære så utrolig mye og i dag var jeg på min første volleyballtrening siden november. Gleden av å spille verdens beste og morsomste sport var bare så herlig. Jeg fant fort ut hvor mye jeg faktisk savnet å spille volleyball! 

     

     

    Helt til slutt vil jeg si at ToppVolley Norge har utrolig gode rammer for å utvikle seg som volleyballspiller, men også til å bli et bedre menneske. Det å flytte bort og få ting på avstand, gjør at man setter mer pris på hva som finnes hjemme. Det går virkelig ikke en dag uten at jeg savner de hjemme, men da blir gjensynsgleden enda større hver dag jeg får være med dem. Så lenge man har en familie som støtter deg 100% er det ingen som kan stoppe deg ifra å ta sjanser. Det er det livet mitt er basert på!

     

     

    Mitt aller beste tips: Det er bedre å angre på noe man har gjort, enn å angre å på noe man ikke har gjort!


    Godt å være norsk

    Hei!

    Beklager for dårlig oppdatering, men i de siste dagene har jeg hatt en del på agendaen. Da jeg gikk ut klasserommet etter siste eksamen, følte jeg at 20 kg ble revet av kroppen. Følelsen av å ha fri resten av kvelden var ubeskrivelig, så da ble jeg husmor for en time. Vasking av klær må være det kjedeligste jeg vet om, allerede i en alder av 19 år. Hurra for det!

     

    På kvelden møtte jeg Elisabeth på Starbucks for en jenteprat, før vi tok turen til teateret på skolen og så en forestilling de hadde laget helt selv. 

     

    Ellers så har jeg hatt gleden av å våkne opp til meldinger av mamma hver dag denne uken, hvor det står: DET BLE GULL! Jeg sier bare en ting; det er godt å være norsk, særlig når det kryr av svensker på skolen som vi endelig kan mobbe litt. Sorry folkens, men Norge er og blir best i ski!

     



    Les mer i arkivet »Oktober 2016 »August 2015 »Juli 2015
    hits