• Elise Ervum

  • Home
  • About
  • Add me
  • Portfolio
  • Instagram
  • Generasjon perfeksjon

    Her sitter jeg på rommet mitt med musikk på ørene - tenker og skriver. Ironisk nok burde jeg egentlig sittet på Joe & Juice, spist sandwich og drukket en frisk smoothie, samtidig som jeg legger ut et bilde av hele seansen på snap chat. Vi kan vel alle innrømme at vi har kjøpt en smoothie, caffe latte eller vossvannflaske kun for å passe inn i samfunnet og selvfølgelig for et fint bilde, i god tro om at vi kun kjøper det for smaken sin skyld.

    Vi blir daglig bombadert med slike inspirasjonsbilder på sosiale medier, og livene til enhver ungdom ser perfekt ut. Og jeg skal innrømme det - jeg ble en del av de selv. Da jeg bodde i USA var regla en helt annen. Du ble akseptert for den du var, og folk så ikke ned på deg fordi du brukte de klærne du likte best. Man fikk heller et hyggelig kompliment og et smil. Der gikk gutta på byen med basketballsko eller treningssko, en fin skjorte og et par behagelig jeans, og jentene med enkle bukser, en fin topp og naturlig sminket. Det viktigste var tross alt å kunne alle tekstene til sangene som ble spilt på baren og kose seg, ikke å ta tusen bilder til snap chat av at man poppet champagnen i været og følte seg kul.

    Helt siden jeg kom hjem til Norge, har jeg kjent dette presset helt opptil halsen og vel så det. Man skal se bra ut til enhver tid, ha fine og inspirerende bilder på instagram, sende morsomme snaps og vise folk at man har et interessant liv. Vi skal prestere på alle plan når det kommer til jobb, skole, fritid og trening. Det er ingen hemmelighet, at dersom man ikke klarer å prestere på en eller flere av disse områdene, da vil man risikere å falle utenfor, eller rett og slett miste seg selv. 

    Generasjon perfeksjon blir dagens ungdom kalt og mange mener nok at vi har skapt dette presset selv. Det å ikke føle seg bra nok er en gjenganger hos de fleste, og dermed kjører vi oss selv ned i kjelleren for å prøve og være noe vi ikke er eller kommer til å bli. Vi tror vi kommer til å passe inn eller blir bedre likt hvis vi går med de rette klærne og legger ut fine, sminkede bilder av oss selv. Men gjør vi egentlig det? Og har vi påført oss dette presset selv?

    For å sette det på spissen. Jeg har tidligere levd som en toppidrettsutøver i en kort periode, hvor livet bestod av skole, lite fritid, 20-25 timer trening i uken, nok mat og nok restitusjon. Kjedelig, tenker du kanskje? Men en tryggere hverdag har jeg aldri opplevd før. Jeg husker mine medelever så rart på meg hvis jeg kom i matsalen med såkalte vanlige klær og sminke. Bloggen og instagram handlet om en usminket hverdag, og morsomme opplevelser som skjedde mellom all treningen og skole. I dag trener jeg kun 6 dager i uken. De fleste vil nok tenke at dette er mye for et normalt menneske, men samtidig sier en stemme i hodet at det er det jeg må gjøre for å føle meg vel, for å passe inn. Selv om jeg hele tiden prøver å si til meg selv at jeg kun gjør det for å oppretteholde en god helse. Samtlige av oss trener for å se bra ut og dersom vi har et par ekstra kilo for mye på kroppen, føler vi oss elendige og null verdt. Men vet du hva? Da jeg bodde i USA veide jeg 7kg mer enn det jeg gjør nå og jeg trente heller ikke like hardt som nå, men jeg var lykkeligere. Jeg brydde meg ikke, for det var akseptert å være forskjellige. Jeg passet inn, fordi jeg var meg selv. Jeg følte meg vel, fordi flertallet ikke latet som de var perfekte. Men hva gjør vi i Norge? Jo, vi tar på en maske hver eneste dag, presser oss selv til det ytterste og tror livet blir bedre av å late som vi er noe vi ikke er. 

    Det er generasjon perfeksjon og det vil ikke jeg være en del av lenger.




    Kommentarer

    Lene ☺️

    25.10.2016 kl.22:41

    On point 👌🏼

    Elise Ervum

    26.10.2016 kl.00:08

    Lene ?:
    <3 <3

    Camilla Heindorf

    26.10.2016 kl.01:23

    Bra bilde:)

    Kar 23

    26.10.2016 kl.11:15

    Rett på sak, er alt for mye fokus på det perfekte... Har selv tatt meg selv i tanken, men viktigste er å tenke hva man selv mener og hva som betyr noe. Da er det godt å ta et lite skritt tilbake og heller skille seg litt ut enn og stå på sitt og sine verdier og trivsel. Uten å tenke på generasjon perfeksjons meninger!

    B+B

    30.10.2016 kl.20:20

    Bra Elise

    Skriv en ny kommentar

    hits